praksisiaddis -
Hjem 8 Jenter Sprsml

3

Etiopia er en fderal republikk p Afrikas horn, nordst i Afrika. Hovedstaden er Addis Abeba og det er ca 91,73 millioner innbyggere i landet. Det offisielle sprket er amharisk og valutaen er etiopiske birr. Det hyeste fjellet heter... HEHE, tulla. Her kommer noen kule fakta om Etiopia, s kule at wikipedia ikke har tatt dem med:

Melk selges p poser. Hver pose inneholder 500 ml. Dette er tungvint, s vi heller bestandig melken over p flasker.



Om du beveger deg ut p gaten m du vre klar over at det her er mange farer som truer. Det kan vre lurt ha blikket festet til bakken, for plutselig (veldig ofte) dukker det opp endelse hull i bakken.

Her hadde ikke Tonje ynene festet til bakken...

... Og resultatet ble at hun havnet i et av disse hullene som ledertil det pne kloakksystemet. Man ser tydelig at hun ble litt betenkt over denne frasttende lukten da hun kom s nrt innp den.

Mattilsynet ville nok ikke godtatt denne formen for salg av kjtt hjemme i Norge. Kjttbodene blir ganske svette, og lukten av solstekt kjtt henger klar i luften til gi deg en kraftig smekk i fleisen, 20 meter fr du faktisk kommer til kjttboden. Lukten fr hvem som helst (bortsett fra etiopierne) til ville bli vegetarianere.

P veldig mange mter henger Etiopia etter resten av verden. Bde teknologisk og industrielt, naturlig nok da det er et utviklingsland. Det som ikke er like naturlig er at Etiopia ogs tidsmessig henger etter. Datoen i dag er i Norge 22.03.2014, mens den her er 13.07.2006. Dette forklarer hvorfor vi alle flte oss 8 r yngre da vi for frste gang satte fttene vre p etiopisk jord.

Det er ogs en prvelse flge med klokken her. Internasjonal tid og etiopisk tid har lett for g i surr. For eksempel, vi begynner i praksis kl. 08:00 hver morgen. Da er klokken enten 08:00 eller 14:00.Etiopisk tid ligger seks timer foran internasjonal tid. Her m vi holde tunga rett i munnen nr vi avtaler et klokkeslett med en etiopier.

De frste dagene her var det flere av oss som gikk p en aldri s liten smell. Coca cola, en velkjent drikk som gir assosiasjoner om slukket trst, for oss vel og merke. MEN, for etiopierne er "Cola" er skjellsord for det mannlige kjnnsorgan. Det var flere av oss som fikk pussige blikk fra servitrene da vi pent ba "Can I have a Cola, please?". Vel, vi har lrt av vre feil og er n veldig flinke p be om "Coke".

Vann, internett, strm, telefonnett, ja, s og si alt forsvinner veldig ofte. (Dette er forresten ikke en fun fact) Igjen, dette er et u-land og vi var forberedt p at vi ikke alltid kom til ha vann og strm, men i begynnelsen var dette en stor omvelting, i hvert fall da vi inns hvilke konsekvenser manglende vanntilfrsel fikk etter et toalettbesk... Vi har n erkjent at hverdagen her ikke kan planlegges. Alt til sin tid - african time.

Det er et yrende dyreliv her, og gatene benyttes ikke bare av mennesker og biler. Den etiopiske vei er tydeligvis for alle.






Her ble vi forbikjrt av en dromedar.



Like etterp skjnte vi hastverket hans.

De sanitre forholdene er ikke alltid like sjarmerende, men nr naturen kaller - ja, m man, s m man. (La meg bare understreke at dette heller ikke er en fun fact). Her gjelder det ha vrt flittig med knebyene, da sterk lrmuskulatur er et must. Vr forsiktig s du ikke setter deg ned p "toalettet" i det du blir sliten. De sleipe omgivelsene gjr at du IKKE kommer opp igjen. Vi krysser fingrene for at vi ikke kommer hjem med en alt for mye strekt blremuskulatur. Nr du ser bildet under, s forstr du hvorfor vi velger holde oss s lenge vi klarer. Bildet er forresten tatt p St. Paul Hospital.

Det meste her er latterlig billig, og det sier kanskje litt nr den strste pengeseddelen ikke er mer verdt enn ca. 30 norske kroner. En tur med minibuss koster for eksempel bare 30 norske re. Skal du p en litt lengre minibusstur m du kanskje punge ut med 1 kr.

Det var alt for denne gang.

- Julie B.

  • 0



    Lrdag for halvannen uke siden tok Hans-Petter (fra Children's Burn Care Foundation) oss med til Alemachen sammen med sykepleier Bente og besket hennes.

    Alemachen er et slags rehabiliteringssenter for barn, men det er ogs et hjem for barn som kommer langveisfra til hovedstaden for opereres. I pvente av operasjon, mellom operasjoner og etter operasjon bor barna her og det jobber en sykepleier p dette senteret som tar seg av stell og oppflgning av barna. Barna kommer hit alene - enten fordi de er foreldrelse eller fordi foreldrene ikke har mulighet til bli med eller har nok med ta seg av alle de andre barna sine.

    Senteret har to sovesaler - en for gutter og en for jenter, og begge sovesalene har 20 senger hver.



    Vi ble mtt av en flokk glade unger som viste oss sine danseferdigheter med den strste glede. Gipsete og amputerte bein og ftter var ingen hindring! Dansing pgr for fullt p bildet under, og hadde det ikke vrt for tregt nett skulle jeg lasta opp en video.



    Ballonger ble delt ut og ungene var fra seg av begeistring. En stor suksess! Lekende med ballonger bar ferden videre ut i bakgrden.
    (Bildet under er retusjert for skjerme barna)



    I bakgrden stod fotballkamp p programmet, og bde store og sm kastet seg ut i det med den strste iver. Krykker, rullestol, skinner og gips spilte ingen rolle - alle var med J




    Tonje og undertegnede mtte en av vre tidligere pasienter fra The Cure, og gjensynsgleden var stor! Det var flott se at han hadde det s bra og ble godt ivaretatt.

    Vi mter mange triste skjebner mens vi er ute i praksis, og det kan vre tft se pasienter bli utskrevet fra sykehuset nr man kjenner til bakgrunnen deres og vet hva de gr tilbake til. Det er derfor en liten trst vite at det finnes steder som dette som tar imot de og hjelper dem p veien videre.

    ~ Hilde

  • 0

    I helgen var vi p en utflukt utenfor Addis, vi dro frst til en plass kalt Dire Dawa og s dagen etterp dro vi til Harar. Siden vi opplevde veldig mye p den turen har vi valgt dele det opp. S jeg (Jannicke) har tenkt til fortelle om en liten "dyrehage" som vi beskte p turen. Den var i tilknytning til en skole, Salem (hun som guidet oss) sa at de hadde "dyrehagen" slik at elevene kunne dra se og slappe av fra skole der.

    Omstendighetene som dyrene levde under var veldig drlig, de hadde svrt liten plass i burene og noen av dyrene s veldig utslitt ut. Jeg synes det var trist og se hvordan dyrene levde, de hadde det rett og slett ikke bra! For at dere skal f et innblikk i hva jeg snakker om legger jeg ut noen bilder av de ulike dyrene og "hjemmene" deres.

    Det frste som mtte oss nr vi kom inn var denne lille ste apekatten som hadde lurt seg ut av buret sitt. Det virket som han likte oppmerksomheten, for han sprang rundt og viste seg veldig frem nr vi stod der og var s sjarmert over den lille skapningen.

    Nr vi gikk videre mtte vi en strre ape som heller ikke hadde noe imot litt oppmerksomhet og lagde ulike grimaser. Men plassen i buret var absolutt ikke noe skryte av.
    Haha, smiiiil!
    Det neste som mtte oss var noen lver som l i trange bur og var veldig slapp. De s ikke ut til trives i det hele tatt og de skulle absolutt ha ftt et nytt hjem.
    Sett bort i fra den trange plassen tok lvene godt vare p hverandre.


    De hadde flere aper, blant annet denne apen som hadde skadet yet.


    Hyiene hadde de ogs, den reagerte nesten ikke p at vi var der. Den lftet hodet litt fr den bare la seg ned igjen.



    Inni i et lite hus l det et dyr som kunne ligne en antilope, er ikke helt sikker p om det var det...


    Ved siden av huset stod det store elefantbein.



    Til sist s vi to skilpadder som l slappet av i solen.



    Som sagt vil det kommer flere innlegg fra turen, blant annet om hyiene vi matet og jakten p se frie elefanter - som ikke gikk helt som planlagt!
    Jannicke
  • 0

    Torsdag var Tonje og jeg, Hilde, p besk p nyfdtintensiven p St. Paulus sykehus. Tonje hadde ftt tilsendt hjemmestrikka luer og sokker fra sin mor og hennes strikkeglade venninner, mens jeg selv har hekla luer for premature barn.

    Temperaturreguleringen hos nyfdte er mangelfull, og de er derfor svrt vare for miste for mye varme. Hos tidligfdte er dette et enda strre problem, da kroppsoverflaten er strre enn kroppens egen evne til produsere varme. Kuvser er mangelvare i Etiopia, og da kan noe s lite som lue og sokker redde et barns liv. Verdifulle krefter slses ikke bort p varmeproduksjon, og babyen kan fokusere sine krefter p bekjempe infeksjoner eller andre utfordringer omgivelsene og livet har gitt det.

    (Bildet er retusjert for skjerme identiteten til babyene)

    .

    Vi var litt bekymret for hvordan mottakelsen ville bli, ville de bli glade eller fornrmet, men det var ingen grunn bekymring - de ble henrykt! Vi ble vist inn p vaktrommet til NICU, og etter ha lagt frem vrt rend s kom de ut med den ene babyen etter den andre - den ene stere enn den forrige J

    (Bildet er retusjert for skjerme identiteten til babyene)



    En av de ansatte kommenterte at julaften kom tidlig i r, og det fltes nesten litt snn der vi stod og delte ut luer og sokker til sykepleierne som tok de p de sm nurkene. Etter at alle babyene hadde ftt luer og sokker p, hadde vi fremdeles mange luer igjen. Vi spurte derfor om det var greit at vi kom innom en gang til fr vi dro, og det fikk vi et rungende ja til. Med det forlot vi Paulus varme om hjertet med netthinnen full av de ste sm babyene.

    ~ Hilde

  • 1

    Yo, bloggen!

    Alarmen hylte 06.15, slik som den gjr alle ukedagene i prakis. Vi ble ogs i dag hentet av Fikadu, Einar`s sjfr og kjrt til Bethel sykehus slik som jeg, Jannicke og Julie D., alltid blir i praksisdagene, bare at i dag var det lrdag. Der ble vi mtt av en sykepleier kl. 09.00 (egentlig skulle vi mte henne 08.00, men som p tradisjonelt etiopisk vis ankom hun etter "etiopisk tid" som det heter, alts nr de selv er klare. Hver dag i praksis str vi klar i avdelingen kl. 08.00, ferdig pkledt, og etter 30 min kommer resten av sykepleierne sigende. Dette har frt til at i allefall jeg har blitt hyllet flere ganger for vre svrt presis, og mange mener ogs at jeg er veldig tidlig ute. Skulle likt sett hva sjefen min i Harstad hadde sakt om jeg ankom etter mitt eget tidsskjema.)

    Anyway! Sykepleieren kom, pakket oss i en bil sammen med all brusen, kakene, tegnesakene og klubbene vi hadde kjpt, og vi kjrte avsted til et barnehjem litt i utkanten av Addis Abeba. Vi ble mtt av et gyalt lite dyreliv med hner, haner, geiter, og kyr. Alts de fleste dyr Julie D. er redd for. Det hele s ut som en velfungerende grd.

    Inne i huset sto noen av barna p rekke og rad klare for ta oss i mot. De var ganske sjenerte, noe som ikke er s veldig rart nr 8 sprrende og bildetakende jenter invaderer deres privatliv i hp om f noen ord, noen bilder og klem fra dem.

    Her er noen av ungene. Alderen strakk seg fra 9r til 17r.

    Vi ga dem brus, kake og klubbe uten tenke p evnt. overflsomhet for sukker, s da vi hadde blst opp noen ballonger ble det ballongkrig! Elektrisk hr overalt og 19 sukkerglade unger (pluss 8 ville sykepleierstudenter) som sprang rundt, kastet, trkket og fektet med ballonger i et 5x5m stort rom! Vi bestemte oss, av helsemessige rsaker, trekke ut og fortsette leken der slik at ingen ble skadet. Det var godt se at de hadde det artig.







    Det poppet frem tegneblokker og fargeblyanter fra vr side og en fotball fra deres side, og alle hjerter gledet seg. Etter varmen hadde tatt knekken p oss, kameraene var fylt opp, lattermusklene var trent, tok barna oss med i fjset slik at vi skulle f se kyrne de hadde der. Av en eller annen rar grunn fikk jeg et snev av hjemlengsel i den fjsen, og inns at dette var noen av de frste dyrene vi hadde sett som ikke var magre, men som heller fikk ordentlig mat og s godt ut. De andre dyrene p grden s ogs, heldigvis, ut til ha det svrt godt!




    Tiden var inne for dra, og vi samlet alle for et fellesbilde. Vi ga klemmer og vinket adj og fortalte dem at vi skulle prve komme tilbake.

    Over og ut fra Johanne McDuck!

  • 0

    Hei! Vi (Sunniva, Hege og Hilde) tenkte fortelle litt om hvordan hverdagen p herreavdelingen p St. Paul er. Vi har n vrt utplassert p dette sykehuset i snart tre uker, og fler endelig at vi begynner komme inn i rutinene og vi blir stadig tryggere p de ansatte. Frst vil vi si litt om avdelingen. Avdelingen har seks pasientrom, fem med seks pasientsenger og ett rom med sju senger. To rom for pasienter med ortopediske tilstander, to rom for pasienter med generelle kirurgiske tilstander, ett rom for "short case", hvor pasientene ligger kortvarig, og ett rom for pasienter med sepsis og stomier. I og med at dette er en kirurgisk avdeling, har pasientene entenhattellerpventer operasjon.

    Vi ble tatt veldig godt imot av sykepleierne og legene da vi kom til avdelingen. Til tross for at f av de ansatte snakker engelsk, klarer vi (nesten alltid) forst hverandre! Sykepleierne og legene seg imellom snakker amharisk, vi forsker lre ett ord p amharisk hver dag.

    Til n har vi lrt flgende ord:
    Amesegenalo = Takk
    Salam nuu = Hvordan har du det?
    Sra Conjiorno = Hvordan er arbeidet?
    Bacha = Det er nok
    Cioa = Farvell
    Indermen Adaracho = God morgen
    Betasab = Familie
    Menem Aildesh = Ingen problem
    Ehijit = Sster
    Wundim = Bror

    Her er det uttalelsen som gjelder, da ingen av oss aner hvordan disse ordene skrives. Sykepleierne p St. Paul har en litt annerledes hverdag enn det vi er vant til hjemme i Norge. En vanlig dag for de lokale sykepleierne bestr av srstell, dokumentasjon og medisinutdeling. Sykepleieroppgaver som pasientpleie er det derimot de prrende som tar seg av. Nr det kommer til medisiner er sykehuset i Etiopia som legekontoret hjemme, man fr resept av legene og m selv dra p apoteket kjpe medisinene man trenger.




    Vaktrommet p avdelingen.

    I denne uken ble jeg (Sunniva) og Hege invitert p injera (nasjonalretten til Etiopia ogkaffeav sykepleierne p avdelinga. Da vi kom inn p pauserommet ble det satt et stort serveringsbrett foran oss, fylt med injera (Etiopias nasjonalrett)med spagetti. Alle sykepleierne stod forventningsfullt sp oss ogoppfordret osstil spise. Til tross for at vi akkurat hadde spist lunsj, (og ikke egentlig liker injera), motet vi oss likevel opp til smake for ikke fornrme dem. Etter maten fikk vi servert etiopisk kaffe (med 3 spiseskjeer sukker) og popcorn, som var veldig godt!



    Hege sammen med noen av sykepleierne p avdelingen.




    Hege kjrer African style p vei hjem fra praksis!


    - Sunniva


  • 1

    Forrige lrdag var vi s heldige at vi fikk pne en overraskelsespresang fra foreldrene til Julie B. Vi fikk en goodiebag som inneholdt hudkrem, solkrem, ansiktsrens, fotkrem, BB-cream, sjampo, tyggegummi, sjokolade, fox, lommelykter og parfymeprver. Allerede etter en uke i Addis var det skjnt motta velvreprodukter og godteri fra Norge. Tusen takk Hilde og Roy! Jubelen var stor p Win Souls For God.



    Forresten s har hele gjengen det enda veldig fint her. I kveld forsvant strmmen i halvannen time, og nr den endelig kom tilbake slo vi av taklampa fordi vi hadde det s koselig i mrket med tente stearinlys.
    Med andre ord kan alle foreldrene vre slappe av.

    Ost og kjeks (og vin) i mrket




    Klem fra gjengen i Addis.

  • 2

    Hei! I denne uken har Tonje og Julie B vrt utplassert p The Cure Hospital, som er et privat sykehus startet av amerikanere. Dette innebrer at mye av arbeidet skjer etter vestlig kultur, og vi ser mange fellestrekk mellom arbeidsmetodene her og hjemme i Norge. Denne skilnaden var betydelig strre p St. Paul Hospital.

    Som p St. Paul fikk vi en fantastisk velkomst av personalet p sykehuset. De er veldig opptatt av at vi skal ha en stol sitte i, kaffe drikke og mat spise. Her er et bilde fra en av kaffepausene. Vi sitter sammen med portren og vaktmesteren. Han i midten hadde vi problemer med huske navnet p i begynnelsen, s vi kaller han bare 50-cent.



    P The Cure fikk vi raskt tillit til gjre arbeidsoppgaver selvstendig. Dette har innebrt utfre srstell, skrive sykepleiernotat, ansvar for rehabilitering av postoperative pasienter og s videre. Sykepleierne, legene og fysioterapeutene er alle veldig flinke forklare oss hva de gjr og hvorfor de gjr det. Det kommer godt med nr vi for eksempel bevitner samtaler mellom pleier og pasient som skjer p amharisk. Det skriftlige arbeidet er alltid p engelsk - heldigvis. P onsdag fikk Tonje vre med p "devotion", der de ansatte som hadde tid til overs mtte en prest som de leste et utdrag av bibelen sammen med. De lo av at jeg ikke kom til forst noen ting siden alt foregikk p amharisk, men presten var snill og oversatte alt han leste til meg etterp. Til sist ba de en bnn, gjerne etter nske fra en av personene i samlingen.


    The Cure er et veldig fint sykehus estetisk sett - p grensen til hjemmekoselig. For komme seg mellom avdelingene m vi g ut av bygningen, noe vi syns er flott ettersom uteomrdet er s fint.



    Det er for det meste barn som er pasienter p the Cure, men sykehuset tar ogs imot voksne. Vi har kun sett voksne pasienter p "the private ward", en avdeling for betalende pasienter. Det innebrer blant annet at de fr litt "ekstra" under oppholdet sitt, som enerom med egen seng for en "caretaker" og eget toalett. De fr ogs forfriskninger i form av te, kaffe, juice og kjeks som er tilgjengelig til alle tider, for utenom de faste mltidene som alle pasientene blir tilbudt. vre privatpasient er til gjengjeld ganske dyrt, og mange trenger hjelp for betale for behandlingen. Hvorfor de velger betale kan blant annet dreie seg om at det ikke fins et gratis tilbud til dem. Avdelingen har fire rom og en tv-stue pasientene kan benytte seg av.

    Vi har tatt noen bilder av "the ward" der resten av pasientene er innlagt, og det har s langt bare vrt barn. Alle pasientene vi har sett har hatt prrende hos seg hele dgnet. Her kommer noen bilder av avdelingen. Som dere ser er det veldig barnevennlig.

    Lekestue




    P fredag fikk vi tilbringe vakta p operasjonsstua. Der fikk vi se gipsing, amputasjon og retting av feilstilling av leggbeinet p begge bein. Det var interessant, samtidig som det var spesielt se sm barn ligge p operasjonsbordet. Heldigvis blir pasientene godt ivaretatt p sykehuset, og ved denne anledningen merket vi det ved at kirurgen og operasjonssykepleierne satte av tid til be for pasienten fr de satte i gang med operasjonen. I ettertid har vi blitt fortalt at det s og si er rutine der, da The Cure er et kristent sykehus.

    Tonje klar for operasjon.

    Julie B er ogs klar.





    Vi har hatt en kjempefin uke her og ser frem til de neste 3 ukene her.

    - Tonje og Julie B



  • 0

    Vi som er p Bethel hospital fikk lov til dra p en omvising p college de har i samsvar med sykehuset, hvor de utdanner sykepleiere og leger. De har et kjempe bra konsept for unge som vil ta utdanning innenfor helsevesnet. De har lagt det opp slik at noen av de som studerer p college, fr bo plass p et internat ved siden av sykehuset. Siden skolen ligger et stykke fra sykehuset gr det buss daglig til og fra skolen.

    Ledelsen p Bethel ville s gjerne vise oss skolen, s de la opp en dag der vi skulle beske den. Vi kunne jo ikke takke nei til en slik mulighet, s vi mtte opp og tok skolebussen sammen med resten av studentene.

    College er kjempe stort og delt opp i flere bygninger, en for sykepleiere, en for medisin studenter, en for ledelsen og en for helsearbeidere. Det ligger ogs utenfor byen, ca. 45 min unna Bethel Hospital. Vi spurte hvorfor det l s langt fra byen og da sa hun lreren som ga oss omvisningen at det var for holde studentene p skolen, samt for at de skulle kunne bruke friminuttene til lese i stede for dra p butikker osv. Luften var ogs kjempe frisk der, det var helt fantastisk puste inn litt frisk luft etter bare ha pustet inn masse trafikkstv de dagene vi har vrt her.



    Vi hadde jo ftt beskjed om at vi skulle f delta i timene til 2. rs sykepleierstudentene, men p grunn av drlig planleggelse... mtte vi opp og fikk vite at alle studentene hadde eksamen. Med andre ord var det ingen time og delta i og de fleste vi mtte der hadde ingen anelse om at vi skulle komme. Mange trodde faktisk vi skulle starte der, nr semestret skulle starte noen uker etterp! Dette er tydeligvis veldig vanlig her og jeg (Jannicke) er blitt rimelig vant med at Etioperne sjelden mter til riktig tid eller planlegger.

    Her er bilde av det praktiske rommet de har p college:

    Vi fikk ikke sett s mye mere fr vi mtte dra igjen. Men var fint vre med se hvordan deres skole s ut i forhold til vrres hjemme i Harstad. P turen hjem satt vi p i en liten bil som s veldig falleferdig ut, men gikk heldigvis bra. Ste Johanne tok det hele med et smil!

    Vi har ftt beskjed om komme tilbake nr semestret starter igjen, s vi fr se hva som skjer!

    - Jannicke

  • 3

    Denne uken har jeg (Jannicke) vrt p pediatrisk avdeling p Bethel Hospital. Det har vrt kjempe lrerikt og morsomt jobbe med sm barn. Jeg har ftt vre med p litt av hvert p den avdelingen, men det jeg har lyst til blogge om er nr jeg var med se p et keisersnitt og etter det hjalp til gjre de forskjellige mlingene, satt spryte og ga mat til den lille babyen.

    Jeg tok ikke bilde inne p operasjonssalen hvor keisersnittet ble gjort, men i det babyen ble tatt ut gjorde jeg, Julie S og sykepleieren oss klar til ta imot og fjerne spytt fra munnen og kutte navelstrengen. Det ble ogs tatt blod fra navelstrengen som ble sendt til labratoriet. Videre tok vi babyen med ned til avdelingen, hvor vi skulle veie, mle hodekrets og lengden, ta blodsukker, sette K-vitamin spryte, smre ynene, kle p babyen og gi mat fra flaske. Fikk lov til ta bilder, men sensurere babyen.

    Her er et bilde av vekten jeg veide babyen p. Synes selv det var litt vanskelig lfte babyen over p vekten, med tanke p at jeg ikke har lftet s mange nyfdte fr! Men lrte meg fort grepet og da gikk det kjempe fint.

    Babyen ligger under denne varmelampen som holder ungen varm nr den ikke har nr kontakt med moren.

    Her er en del av utstyret de har inne p det skalte "delivery rom", blant annet K-vitamin. Det sette en K-vitamin spryte intramuskulrt p en baby, var ikke noe jeg hadde forventet gjre. Utstyret de hadde var heller ikke optimalt, s spryten de hadde var egentlig ment for voksne, derfor skulle bare halve sprytespissen inn, men gikk helt fint.



    Var s stolt etter jeg hadde gjort alle mlingene, satt spryte og matet babyen. Sykt trist levere babyen til moren sin etterp :(

    Har hatt det kjempe fint p pediatrisk avdeling og skulle nske jeg kunne vre der en uke til. Jobbet helt fantastiske mennesker p den avdelingen og den sykepleieren vi fulgte var veldig hjelpsom og flink lre bort.

    M ogs bare beklage drlig blogging, men her i Addis vet man aldri nr man har nett eller nr strmmen gr. Strmmen har faktisk gtt flere ganger n i kveld. Vi har masse mere vi nsker og dele med dere, s kommer nok flere innlegg nr nettet er bedre!

    Jannicke

  • 2

    God ettermiddag, nordmenn. Vi (Tonje og Julie B) tenkte fortelle litt om hvordan vi har hatt det i vr praksis de siste to dagene. Forelpig er vi utplassert p et offentlig sykehus som heter St. Paul. Fordi det er offentlig er standarden drligere enn p Bethel der noen av vre medstudenter er. Det var likevel bedre enn vi hadde forventet. Den kirurgiske delen av sykehuset er delt inn i en avdeling for mannlige pasienter og en avdeling for kvinnelige, og vi er alts p den sistnevnte. Selv om det er kvinnelige pasienter, er det bde mannlige og kvinnelige ansatte.


    Generellt
    Vi fikk en fantastisk velkomst den frste dagen, og alle de ansatte er like hyggelige uavhengig av tittel. Avdelingssykepleieren (en mann med et navn som overgr vr hukommelse) viste oss rundt og forklarte oss litt om hvordan ting foregikk der. Avdelingen har seks pasientrom, og hvert rom har seks senger. Rommene er delt inn slik:
    - Ett rom for pasienter med maxillo. Maxillo er en tilstand der en abscess eller en tumor har dannet seg ved kjeven eller nakken.
    - Ett rom for pasienter med sepsis.
    - Ett rom for pasienter med ortopediske tilstander
    - To rom med beskrivelsen "surgery". Der har vi sett tilstander av ymse slag, som for eksempel peritonitt og leversykdommer. P rommene ligger pre- og postkirurgiske pasienter blandet.
    - Ett rom med skiltingen "private". Dette rommet har vi ikke vrt inne p eller ftt informasjon om enda.


    Et bilde av korridoren. Det ser kanskje mrkt ut, men det er fordi det ermrkt :)




    Kommunikasjon
    Alle ansatte vi har mtt snakker engelsk, selv om den ikke alltid er like lett forst. Dokumentasjonen skrives ogs p engelsk, mens prat mellom ansatt og pasient skjer p amharisk.Derfor dreier kommunikasjonen mellom oss og pasientene seg i stor grad om kroppssprk og vr holdning. Heldigvis har vi lrt oss noen f, men viktige fraser p amharisk. Selv om det er skummelt prve seg p et nytt sprk i en fremmed kultur (vi er ganske redde for fornrme noen av pasientene ved si noe feil) syns vi det er en fin mte for oss vise respekt. De voksne og eldre pasientene hilser p oss straks vi skaper yekontakt og legger til rette for at det er "greit". De unge pasientene virker derimot mer redde for oss. Her har vi skjnt at vi kommer langt bare med et smil. Vr forstelse er at "klasseskillet" mellom pasienter og ansatte i sykehus er stort. Kanskje er det fordi sykehusansatte i Norge blir mer kjent med pasientene. Her hviler mye av omsorgen p de prrende. For eksempel er det de som bistr med mat, medisiner og deltar i stell.

    ta i mot pasienter
    Det er viktig at alle pasientene blir HIV-testet s snart som mulig. Til det benyttes det en "hurtigtest" der det tappes blod fra pasientens finger i en kuvett som tmmes i apparatet som dere ser p bildet under. Etter fem minutter er resultatet klart: n strek betyr at pasienten er frisk, mens to viser smitte.




    Men hva har vi egentlig gjort s langt?
    Vel, ganske lite. Vi har faktisk bare observert hva sykepleierne har gjort. Det har likevel vrt givende, og kanskje like greit inntil vi har lrt litt mer om hvordan sykehuskulturen fungerer her. Vaktene begynner med srstell. Her har vi sett tilstander som er sjeldent syn i Norge, da det kan g lengre tid fr pasientene oppsker helsehjelp her enn hjemme. At mange tilstander har ftt fritt spillerom til utvikle seg langt, gir sterke inntrykk hos oss. Det fles som om vi mter urettferdighet ansikt til ansikt. Samtidig er det godt se at de som er p sykehus fr hjelp. Srstell etterflges av legevisitt og medisinutdeling.

    Lunsjen varer i en times tid. Den frste dagen ble vi invitert med p lunsj i kantina (et stort "telt" utenfor sykehuset) sammen med to sykepleiere. Der fikk vi smake p injera og ble pspandert te og etiopisk kaffe. Det er ikke fullt fr det renner over!



    Det ble mye latter rundt bordet fordi vi slet med finne ut av hvordan vi skulle spise maten og drikke kaffen. Som hevn tvang Julie i dem litt skinkeost.


    P dag to ble vi invitert til kaffepause der vi spiste trket korn, linser, pasta og bolle. Kanskje kombinasjonen er merkelig for oss, men det smakte godt.



    Her er bevis p at vi blir godt ivaretatt p sykehuset. Alle tre er sykepleiere.







    -Tonje og Julie B.


  • 1

    Etter noen dager her i Addis kan vi alle si at vi trives veldig godt. De innfdte er veldig vennlige, imtekommende og sosiale. Hvor enn vi gr er det enten sm barn som vil hndhilse p oss, eller voksne som nsker oss velkommen og nsker oss en god dag. Her om dagen mtte vi en mann som bukket forran oss og velsignet oss med tegne korset. Dette er s fjernt og s langt unna det man mter hjemme i Norge. Kritikken vi nordmenn tidligere har ftt om at vi er usosiale, nesten p grensen til minne om ha sosial angst stemmer virkelig i forhold til det vi daglig mter her.

    I en trafikk mtte vi disse som veldig gjerne ville at vi skulle ta bilde av dem.



    Vi har ogs blitt litt vant med trafikken her. Hva skal man si... totalt kaos. I det ene yeblikket betyr rdt trafikklys "stopp", mens i det andre yeblikket betyr det at du ikke trenger stanse, s lenge du skal krysse kjrebanen. Det virker ogs slik at den som tuter mest med hornet er den som har forkjrsrett.Taxiene som kjrer her i byen er noe for seg selv. Hver og en av dem er totalt falleferdige, s det er med livet som innsats at man reiser med disse. Ddgangen p rattene er enorme, og motorkraften s svak at hvis de skal kjre i oppoverbakke m de svinge fra side til side for ikke miste all fart. Delene p innsiden av bilen skrangler for full hals, mens avkappede ledninger danser til rytmen. Det er pbudt for sjfrene bruke sikkerhetsbelte, men i passasjersetene fins det ikke. Jaja, alt har sin sjarm! Til tross for dette fler vi oss faktisk ikke utrygge, ettersom sjfrene kjenner trafikken godt. Egentlig er det ganske morsomt.

    Det finnes ikke taximeter, og prisen forhandles p forhnd. Som regel foreslr taxisjfrene et veldig "hyt" belp, siden vi er hvite og blir sett p som rike, men som oftest fr vi prutet det ned tillangtunder halvparten av utgangsbelpet.

    Jannicke, Sunniva og Julie prver vise seg fra en optimistisk side under den frste taxituren, mens de egentlig er ganske s usikre p hvordan dette vil ende. Hvis du stirrer lenge nok, kan du se frykten lyse i ynene deres. (Sunnivadigger ikke bli avbildet)




    Hilde var storfornyd med f sitte fremme.

    Avslutter med et bilde av hvordan taxiene ser ut fra utsiden. Det er nok det mest betryggende for dere der hjemme :-)



    - Julie B og Tonje

  • 3

    Hei sveis! I gr forsvant internettet, s grdagens opplevelse kommer litt p etterskudd.

    P morgenen fikk vi besk av de norske sykepleierne Anne-Kari og se som har tatt vare p oss her borte. Sammen dro vi og to medisinstudenter fra Troms til et reservat som heter Born Free.Born Free ble startet av en australsk mann som vier livet sitt til gi dyr som har vrt i fangenskap en bedre tilvrelse. De fleste dyrene bor i en inngjerding som blir strre og strre etter hvert som de tilpasser seg miljet og blir friske. Noen av dyrene kan dessverre aldri bli helt fri fordi de har levd for lenge i fangenskap.

    (Psst: internettet er s tregt at bildekvaliteten mtte reduseres kraftig for bli lastet opp i det kommende millenium).

    De frste dyrene vi s var noen store skilpadder. Denne karen tok seg et bad i drikkevannet.

    En morsom kontrast var at skilpaddene bodde sammen med... geparder! Verdens raskeste dyr. Mange arabere prver smugle geparder over grensen for ha dem som husdyr. Dersom de blir tatt i tollen, kontakter tollvesenet Born Free, som henter dem og bringer dem til reservatet.




    Reservatet hadde ogs flere lver og n lvinne. Bortsett fra lvene som er brdre, har alle hver sin inngjerding vre i. Slik unngs det at de dreper hverandre.Denne lvinna var ikke s interessert i oppmerksomheten, og prvde skjule seg bak en busk.



    Denne tenringen var av den lekne sorten og sprang hurtig fram og tilbake for ta igjen en av guidene (som var p utsiden av gjerdet, vel og merke).





    Denne kjempen heter Major. Han bodde sammen med broren sin som heter General.



    "Det var nesten synd med disse gjerdene" tenkte jeg (Tonje) da jeg tok bildet. Egentlig var det vel like greit... Major er hele 250 kg tung!


    Hils p sjimpansene! De hadde god plass til svinge seg rundt i treverket:)


    Utflukten til Born Free var fantastisk. Ikke bare fikk vi se eksotiske dyr p nrt hold, men vi fikk ogs bevitne god menneskend. Det var dessuten fantastisk bytte ut stvet og smogen i byen med den friske luften p landet. Vi gleder oss til det neste Etiopia har by p, men frst: praksis!

  • 2

    Hei!

    I dag hadde vi vr frste dag i praksis, 3 av oss var p Bethel Hospital og 5 var p St.Pauls. Jeg (Jannicke) var p Bethel og er stor fornyd med det. Det er et privat sykehus som ligger litt p utkanten av Addis, derfor er det et stykke kjre for komme dit. Fra tidligere av har jeg ftt lite informasjon om sykehuset og var derfor veldig nervs for hvordan det ville vre der. Men jeg ble positivt overrasket, sykehuset var stort, rent, mye utstyr og personalet som jobber der er bare helt fantastisk. De er utrolig hjelpsom og forstelsesfull, noe som igjen gjorde det enklere for meg stille sprsml.

    Kommunikasjon var ogs noe jeg hadde sett for meg ville bli en utordring p sykehuset, men blant personalet gikk det veldig bra - for de fleste var flink i engelsk. Jeg har ikke vrt s mye i kontakt med pasienter idag, siden jeg har vrt p operasjonsstuen og da har som regel pasienten kommet inn liggende i seng og blitt lagt i narkose med engang. Det vre p operasjonsstuen var jo en opplevelse i seg selv, har ftt vre med p mange operasjoner og sett blant annet at de har fjernet galleblre og tumor. Bare p denne dagen har jeg ftt oppleve s utrolig mye og gleder meg til lre masse mer om hvordan de blant annet utver sykepleie p Bethel Hospital.

    Jeg fikk lov til ta noen bilder p operasjonsstuen og litt rundt p selve sykehuset, kommer sikkert flere bilder etterhvert. Her er hovedinngangen til sykehuset:

    Det var faktisk en fontene inne p sykehuset!

    Her er operasjonsstuen som jeg har vrt p i dag:

    Tok evigheter laste opp disse tre bildene, s blir nok bare de bildene jeg laster opp for i dag!

    - Jannicke

  • 0

    I dette innlegget nsker vi rette en stor takk til Harstad helsebutikk, Boots apotek sjkanten, Apotek 1, Norengros og Harstad sparebank som har sponset oss med masseutstyr som vil komme godt med her hvor ressursene ikke er like sterke som hjemme.

    Bildet viser bare en liten del av det vi fikk sponset.




    8. februar arrangeres "Walk and run" i en idretspark her i Addis. "Walk and run" gr ut p at man lper eller gr runder p lpebanen, og for hver runde man fullfrer gir man et valgfritt belp. Formlet med dette er f samlet inn s mye penger som mulig til stiftelsen "Childrens Burn Care Foundation", som du kan lese mer om her.Vi hper at dere som leser dette innlegget har mulighet til hjelpe oss med f samlet inn s mye som mulig. Dere som har lyst hjelpe, eller kjenner noen som har lyst, kan sende en mail til tonjeriksen@hotmail.com med informasjon om hvem dere er og hvor mye dere nsker sponse oss for hver runde vi lper, og s sender vi det videre til "Childrens Burn Care Foundation". Alt hjelper, store og sm bidrag.



  • 2

    Da var vi kommet frem til Addis. Flyet landet i natt rundt kl. 01.00 og vi ble mtt av Einar og Bente p flyplassen. Jeg (Jannicke) var veldig sliten etter flyturen, men i det jeg kom ut av flyplassen, ble jeg alt annet enn sliten. Fordi det var s utrolig mye se. Helt andre omgivelser enn det jeg reiste fra. Det var ogs et bnnerop som pgikk i det vi ankom Addis, noe man kunne hre veldig godt.

    Her er en liten del av flyplassen i Addis. Det var mange som l p gulvet. Her p bildet ligger det en og sover rett ved den ene utgangsdren.

    Nr vi kom ut av flyplassen s det slik ut, beklager drlige bilder...

    S kom vi endelig fram til gjestehuset hvor vi skal bo under vrt opphold. Det er en koselig plass, med stor fellesstue/kjkken og masse plass ute. Selvflgelig er ikke standaren slik som i Norge, men det ser absolutt ikke ille ut heller. Er jo en del insekter, blant annet biller som kryper p gulvet, men jeg overlever vel det! Her er et bildet av rommet, som jeg deler med Johanne og Sunniva.

    Uteomrdet er kjempe fint, her er en liten del av det;

    Her ser dere gjestehuset vi bor i:

    Juletreet har de fortsatt oppe, fint pyntet er det ogs!

    Idag, har jeg, Sunniva, Hilde og Johanne vrt ute opplevd feiringen av TIMKAT, p nett str det at det er den mest fargerike av alle festivalene. Det var mennesker overalt og det var ikke lett komme seg fram. For de som vil kan dere lese litt om festivalen her.

    De la ut en rd lper som var forbudt g p, s hver gang noen skulle krysse veien lftet de opp lperen slik at de kunne g fordi uten trykke p den.

    Johanne og Hilde som flger med:

    Politiet passet p at ingen gikk i veien!

    Nr vi var ferdig se p at de feiret, gikk vi til en liten butikk hvor dem blant annet hadde mye juice.

    Jeg og Hilde kjpte oss en mixedjuice hver.

    Med andre ord har synes jeg det gr kjempe fint her og gleder meg til oppleve masse mer. Vi skal prve opptadere ofte, selv om det er lettere sagt enn gjort!

    - Jannicke

  • 0

    Hei! Vi er 8 jenter som gr sykepleierstudiet p Hgskolen i Harstad. Vi skal ha vr kirurgiske praksis i hovedstaten i Etiopia som ligger i Afrika. Vi skal vre der nede i ca. 3 mneder og har derfor opprettet en blogg slik at familie, venner og ellers andre som er interessert kan flge oss og lese/se hvordan vi har det.

    (Hilde mangler p bildet.)

  • 1

    Er det noe dere lurer p angende bloggen eller har dere nsker om innlegg vi kan skrive? Da kan dere kommentere det i kommentarfeltet nedenfor!